It's never too late to become what you might have been - Elenor Roosevelt

tirsdag 8. desember 2009

Lynne Cox eit stykke nærmare og ryggsvømming

Nå kan eg ikkje lenger nekte for at eg tilhøyrer ein minoritet innanfor triatlon: triatletar som elskar å svømme. Det kan det ikkje vera mange av.
Men i dag hadde eg igjen valget (det er det som er så moro med "prep zone" altså): skulle eg trene styrke, svømme, sykle på rulle eller løpe?
Sidan min siste løpetur var faktisk fredag ( hot skjedde med søndags-løpeturane mine i det siste? Er nå alle flytta til onsdag eller hot?), kunne eg godt ha sprunge i dag.
Eg prøver nemleg å ha to-tre dagar mellom dei to lengre løpeturane mine.
Sidan eg ikkje trente nokonting i går (sånn er det berre: av og til er det ikkje ein gong krefter igjen til ein halvtimes rusletur med bikkja-so what), var det fritt fram i dag.
Eg skulle gjerne ha trent styrke. Eg har begynt å merke framgangen, har blitt sterkare i armane, o greier neeeesten ein chin-up (pull-ups er rett og slett for tungt enno, dessutan skulle eg passe på skuldrene mine, sa fysioterapeuten min).
Så eg vil helst prioritere styrketrening framfor sykling eller løping.

Men - i dag var det tysdag igjen... tysdag er SVØMMEDAG her i Seljord :D
Eg kunne ikkje la vera.
Eg hadde som vanleg svømmetøy i bilen.
Eg hadde alt vore på tur til Bø og unnagjort andre ærend i dag (bortsett frå det eg EIGENTLEG skulle i Bø, nemleg levere ei bok til Høgskolen..).
Eg hadde også handla for i dag.
Mangla berre turen med Binna.

Men - for eit lite fristande vær..
Og for eit fristande svømmebasseng...

Beslutninga var tatt.
Og i dag bestemte eg meg for å jobbe meg nærmare Lynne Cox-intervallene:
100m intervall. 10x.
Men eg skal sjølvsagt ikkje svømme 10x100m på 1:45.
Det ville nemleg betydd at eg berre hadde heile 5 sekund mellom intervallene!!!

Min variant er altså at eg svømmer 100m intervall så fort eg kan (i dag mellom 1:38 og 1:40), og har lang restitusjonstid imellom.
Stort sett altså 1:20, slik at det er lett å svømme etter klokka på veggen.
Og eg trur ikkje eg hadde hatt sjans til å gjennomføre 10x100m intervall med den farten med mindre restitusjonstid. Kanskje 5x.
Men moro var det. Faktisk. Pussig nok så kjente eg tydeleg at svømmetaka blei meir effektive etter 5-6. omgang. Som om eg tilpassar svømmetaka slik at eg kastar bort minst mogeleg energi. Det var stilig. Effekten avtok imidlertid etter 9.intervall. Då blei skuldrene slitne.
Men eg gjennomførte 10.intervall med ei like bra tid (1:40/100m) som det første.
Superfornøydd er eg. Det er nemleg PR for meg.

Resten av timen blei brukt til å forbedre ryggsvømmingsteknikken min.
Det er fortsatt pussig med ryggsvømming: sjølv om eg kan puste heile tida, så er det utruleg tungt.
Første omgang: 5x50m med litt pause imellom.
Så 250m i eitt. Eg bruka 6:10 på 250m, og det er ikkje spesielt fort kanskje, men det er ny pers det også for meg :D
Ryggsvømming er utruleg meir avslappande enn krål, sjølv om det er tyngre.
Kanskje fordi det er litt "overflødig"?
For hot er poenget med ryggsvømming?

Eg har då ikkje tenkt å delta i noko ryggsvømmingskonkurranse?

Men plutseleg så såg eg meg sjølv kryssa både hav og innsjøar, ryggsvømmande i harmoni med naturen rundt, ansiktet vendt mot himmelen, tenk å kunne la blikket kvile mot ein blå himmel og skyer, eller ein himmel med måne og stjerner...
... det er ikkje mange treningsformer der det går an å gjera det på ein trygg måte.

Eg trur nok eg må bli buande i Seljord ei stund til, slik at eg til sommaren kan krysse Seljordsvatnet ryggsvømmande, blikket vendt mot ein blå himmel... akk ja...


(er eg fortsatt påverka av auka serotonin- og endorfinnivået i hjernen min etter treninga? er det lov å føre motorkøyretøy i slik påverka tilstand? godt eg sit på sofaen heime då i så fall)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar