It's never too late to become what you might have been - Elenor Roosevelt

mandag 3. september 2012

Trail Runner 100 Mile Challenge - dag 2

Nå må eg nesten halde bloggen litt ajour viss eg virkeleg skal drive med denne challenge'n.
It's ultra time. Run 100 miles in 16 days. 
I går, på dag to, blei det først ein laaang skogstur med gode venner.
Tre jenter og hundar.
Det tok oss lang tid før me hadde gått opp heile den bakken til der me skulle vera.
Og mens eg kleiv opp der tenkte eg: "Kanskje dette kvalifiserar som trail running? Eg har tross alt terrengløpesko på meg, og singlet, me er på ein sti i skogen, hallo? Hadde eg prøva å springe opp her, så hadde eg jo måtte gå uansett!?!".
Hm.
Eg får sjå kva eg gjer, det går alltids an å finne turen på kartet og registrere det i etterkant.
På blåbærtur i nydeleg skog.
Uansett, eg kom meg heim rundt kl.19, Lukas var heldigvis heilt utslitt etter å ha herja i timesvis med dei to kompisane sine, og fekk vera heime.
Eg var så sulten då eg kom heim at eg først skulle ete litt pasta og så springe etterpå, magen var berre full av blåbær, så det var ikkje særleg å springe på.
Lukas og kompisar.
Men eg kjendte også eit snev av at mensen begynte å sette inn (ja da gutta der ute, sånn er det å vera kvinne, eg skal ikkje legge skjul på dette, det er nemleg slik at me som kvinner må leve og trene med dette, og det er til tider såpass upraktisk og eg får faktisk ganske store smertar av dette og eg blir lei av å ikkje snakke om dette),
så eg ombestemte meg og drog ut på løpetur med det same.
Denne stien har eg sprunge på mange gonger. 
Eg skulle berre på ein liten 5km. Valgte meg ein variant av mine godt kjendte skogsstiar.
Etter 25min der eg skulle ta av vidare på ein sti lenger opp, ante det meg at eg kanskje hadde gløymt å slå av komfyren.
Nei!!??!!
Eg tok ein sti som førte meg heller i retning heim og vurderte i eit par minutter kva eg skulle gjera.
Hadde eg slått av plata??
Eller berre tenkt at eg skulle gjera det???
Kor lang tid ville det ta for at vatnet er koka bort?

Sjølvsagt var det ingen sjansar å ta her, og eg satte inn spurten heimover.
Ein bratt sti ned, over ei bru, med raske steg og i makspuls den bratte skogsvegen opp att, og så den siste kilometeren i full sprang ned mot heimen.

Nå skulle eg gjerne hatt fartsmålar og visst farten min!

Fem minutter seinare kom eg andpusten og med ein ansiktsfarge som låg mellom solmoden tomat og nedfallsfrukt-plomme fram til leilegheiten min og kikka gjennom kjøkkenvinduet:
Ja da, komfyren var slått av og alt var stille og roleg.
Heldigvis.

Det er moro å løpe i terrenget.
For å jogga ned tok eg ein liten tur opp Bringsåsnuten, tok meg ein pustepause og nokre bilder av utsikten og jogga heim att.
Registrerte så turen, som låg litt over 5km og 200m stigning.

Alt gjekk jo bra.
Det blir spennande kva eg skal finne på i dag.
Eg hadde tenkt meg ein roleg joggetur, sånn på rundt ei mil. Helst utan nevneverdig stigning.
Men finst dette her?
Spennande...
Kor skal neste løpetur neste dag gå hen, tru?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar